close
Fem gode bøker jeg har lest i sommer
Jobb

Fem gode bøker jeg har lest i sommer

Det er rart det med lesing. For meg er det noe som går veldig i bølger. ADHD-hjernen min kan ofte ha alle mulige gode intensjoner om at nå, nå skal jeg lese masse bøker. Så da går jeg på biblioteket med friskt mot og låner en haug. Og så går hjernen lei. Noen ganger vil den bare ikke. Boka kan være super, det bare funker ikke.
Noen ganger er det stopp etter ti sider, noen ganger etter hundre. Andre ganger når det bare er et kapittel igjen. Jeg blir sittende fast. Det er så frustrerende.
Men så kommer det perioder der jeg leser mye. Sluker alt jeg kommer over. Perioder der jeg faktisk blir ferdig med noe. Denne våren og sommeren har vært sånn. Så jeg fikk en ide om at jeg kunne lage topp 5-lister, bare for moro skyld. Her kommer den første; fem fine bøker jeg har lest i sommer.

Tung tids tale, Olaug Nilssen
Jeg hadde hørt de mange gode omtalene, men selv hadde jeg ikke fått rotet meg til å lese Olaug Nilssens kritikerroste lille bok. Men da jeg først gjorde det, slukte jeg den i et grådig jafs, nesten ute å trekke pusten. Etterpå fikk jeg lyst til å lese den en gang til, men saktere, for å virkelig ta inn alle de fine setningene. Det er så deilig de gangene noe virkelig lever opp til forventningene. Boken er en roman, skrevet fra et mors perspektiv, som handler om å leve med et barn som har autisme. Kapitlene er korte, nesten som avsnitt å regne, og språket er uhyre kresent. Denne lille boken røsket tak i meg og satte spor. Et av årets beste kulturopplevelser.

Om muser og menn, Marta Breen
Yess! Klapp klapp. Her tror jeg vi har en ny feministisk klassiker. Jeg har alltid vært fan av Marta Breen. Jeg digger måten hun skriver på; morsomt og skarpt. Grundig og godt. Så jeg visste at denne boka sannsynligvis var noe for meg. Her fant jeg svar på veldig mye. Hvorfor er det ikke flere kvinnelige genier? Hvorfor er det så vanskelig å få den plassen man trenger som kvinne i kulturlivet? Og hvordan har det vært opp gjennom historien? For meg, som skriver på min første bok og derfor håper på en plass i forfatternes rekker, følte jeg virkelig at denne traff meg. Jeg ble irritert, forbauset, opplyst og underholdt. Men også oppløftet. For når jeg først har sett hvordan verden fungerer tenker jeg at det også må være mulig å gjøre noe med det. I tillegg til å være en øyeåpner er boka også veldig, veldig morsom. Alle burde lese denne.

Inn i villmarken, Jon Krakauer
Jeg bare elsker god fortellerkunst. Første gang jeg hørte om Christopher McCandless var da jeg så filmen «Into the wild» som kom ut for noen år siden. Boka som filmen er basert på er selvsagt enda bedre. I 1993 ble liket av en ung mann funnet i en gammel buss i villmarken i Alaska. Hvem var han, og hva førte han dit? Krakauer har satt seg fore å nøste opp i denne utrolige historien. Blant annet gjennom å snakke med dem som kjente McCandless, og som møtte han underveis på den to år lange rundreisen fra han brøt med familien og til han endte opp i Alaska. Var McCandless bare en tåpelig lykkejeger, en av de mange hodeløse eventyrerne som har omkommet i villmarka? Eller finnes det en mer nyansert fremstilling. Krakauer briljerer med dirrende spenningsoppbygging og et fantastisk fortellerspråk. Dette er en utmerket bok å lese i båten, på hytta eller i hengekøya.  

Skogens historie (og den besværlige trangen til å spore ulv) Reidar Müller
Jeg ble anbefalt denne for en tid tilbake, og endelig fikk jeg lest den. Skogens historie er en av de fine sakprosabøkene der forfatteren tar leseren i hånden og inviterer oss med inn i emnet. Vi får rett og slett bli med på (skogs)tur. Det liker jeg veldig godt. Reidar Müllers skogsreise begynner forsiktig, med utgreiing om skogen og menneskets forhold til den. Så lokkes han selv ut i det, bokstavelig talt. Forfatteren begynner nemlig å spore ulv. Først forsiktig og halvhjertet, men etter hvert så tar de mystiske rovdyrene opp en stadig større del av livet hans. Det er morsomt, vakkert, fascinerende og engasjerende. Og vi får bli med hele veien. Det er kanskje det jeg likte best med denne boka. Formidlingen av fakta er leken og fin, men mest av alt er det forfatteren selv som blir et levende eksempel på skogens forlokkende kraft. Advarsel: Du kommer til å få lyst til å stikke til skogs etter at du har lest denne.

Skjæreboka
Etter å ha matet dem noen måneder og studert dem flittig fra kjøkkenvinduet, kom tiden for å lære enda litt mer om mine svart-hvite, fjærkledde naboer. Så da jeg fant ut at det faktisk var skrevet en hel bok om dem måtte jeg ta en titt. Magne Husby er landets eneste skjæreforsker. I flere tiår har han drevet med merking, registrering og forskning, og har derfor mengder med spennende kunnskap, som han raust deler med leseren. Boka er stor og flott, og den er også full av vakre, morsomme og overraskende bilder, tatt av naturfotograf Jørn Bøhmer Olsen. Det var virkelig på tide at skjærene fikk sin egen bok, synes jeg, og det er virkelig en fin bok. Etter at jeg leste denne har jeg både blitt litt smartere og mye mer oppmerksom på naturlivet rundt meg. Det er jo en hel verden der oppe, over hodene våre. Det gjelder bare å åpne øynene. Anbefaler å lese denne.

For øvrig skal jeg snart legge ut en tekst der jeg skriver litt mer om mine fjærkledte naboer. Følg med.


Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *