close
Framtiden er felles
reportasje

Framtiden er felles

Plantekasser popper opp der det før bare har vært betong og asfalt, og stadig flere av oss vil lære å dyrke maten vår selv. Det nye grønne fellesskapet er positivt på mer enn en måte.

Bakken i Skien. Små rustikke gater i tette rader. Hvite og pastellfargede hus med utskjærte blonderanker langs takskjegget. Rutete vinduer, smale stakittgjerder og fargerike blomster i store krukker. Rett ved siden av sentrum, men likevel langt unna. Som en liten landsby for seg selv, med Bakkestranda som en beskyttende flate ut mot den brede, dype og kalde Skienselva.
Samholdet her har alltid vært sterkt, som for eksempel under vårflommen i 1927, da Bakken stod helt under vann og barna måtte ros til skolen. Bydelen har også sin egen revy. I Hansteens gate, et par steinkast inn fra stranda og elva, ligger det en åpen gresslette med noen lekeapparater på den ene siden. Her, på denne plassen, har et nytt fellesskap vokst fram de siste årene: Bakken folkehage.

Folkehagen
Folkehagen på Bakken ble etablert for fire år siden. Det startet forsiktig, med en håndfull plantekasser på den ene halvdelen av den store plassen. Initiativtakerne, Knut Skinnarland og Tone Barhellestøl, hadde lengre dyrket bær, blomster og grønnsaker hjemme i sin egen hage, like ved. Så fikk de en ny ide.
-Det begynte med at vi så en TED-talk kalt «How we can eat our landscapes», forteller de.
I foredraget forteller britiske Pam Warhurst om et prosjekt som hun var med på å starte i hjembyen Todmorden i 2008. I den lille byen med 15000 innbyggere har en mengde blomsterbed og små jordflekker blitt tatt i bruk på nytt, til dyrking av matplante. Ut med prydplanter og dekorativt buskas, inn med mais, agurker og poteter. Felles aktiviteter, forteller Pamhurst i videoen, kan forme og forandre et samfunn. I tillegg blir vi påvirket av å faktisk se maten vi skal spise. Ikke bare i butikkhyllene, men rundt oss hver dag.
Knut og Tone ble inspirert og tok kontakt med Skien kommune. Der møtte de velvilje og støtte, og folkehagen fikk tillatelse til å ta i bruk halvparten av plassen.

I de fire årene som har gått siden da har tiltaket blitt møtt med begeistring fra mange. Hver tirsdag ettermiddag samles en gjeng for å stelle i hagen og høste av det som er modent. Også den lokale barnehagen er stadig innom. Og denne sommeren åpnet den nyeste tilføyelsen i folkehagen, globen. Drivhus er en stor fordel i dette kalde landet. Et drivhus vil kunne forlenge sesongen med flere uker, på våren som et lunt sted for små spirer, på høsten et hjem for grønnsaksplanter som må skjermes fra kulda. Men et drivhus koster mange penger. Derfor har folkehagen designet og bygget sitt eget. Den tre meter høye kuppelen er laget av trekantede rammer, som er trukket med lys plast. Enkelt og økonomisk. Og alt er bygget på dugnad.

Alle menns land
Det å dyrke maten i fellesskap er på ingen måte noe nytt fenomen. Fra de tidligste tider var det å dele en forutsetning for å overleve. I middelalderens England ble det sosiale jordbruket praktisert gjennom bruk av almenningen, det som heter common land på engelsk. For 700 år siden var ikke det britiske landskapet delt opp av de rustikke steingjerdene vi ser i dag. I stedet ble store deler av landskapet brukt av fellesskapet, til dyrking av mat, beite og skogsdrift. En commoner er definisjonen på en som hadde rett til å bruke disse områdene. Den samme betegnelsen finner vi igjen i det norske ordet almenning – alle menns land.

Flere ganger opp gjennom historien har det vært tvingende nødvendig å finne tilbake til jorda, maten og det grønne fellesskapet. Når krig og krise banker på døra er det en stor fordel å kunne greie seg selv. Et eksempel er 30-tallets USA, da flere måtte satse på selvberging for å fø familien. I Norge førte den tyske okkupasjonen mellom 1940 og 1945 til at familier i byene gravde opp hagene sine for å så nytteplanter som poteter, løk og kål. Uttrykk som «villagris», «villahøne» og «matauk» stammer fra denne perioden.  
Nå er det en ny, gryende uro i samfunnet. Selvbergingsgraden i flere vestlige land er alarmerende lav. I Norge er den nå helt nede på 35%, noe som betyr at vi er helt avhengige av å importere mesteparten av maten vi skal spise. Skulle det bli en ny stor internasjonal matvarekrise kan Norge raskt bli stående uten både dyrefor, frukt, grønnsaker og luksusvarer som kaffe og sjokolade. Klimakrisen påvirker og forandrer landbruket, i tillegg kommer andre konsekvenser av vår moderne livsstil; industrilandbruk, insektdød og tap av naturområder og biologisk mangfold.

Takhage fra St. Louis i USA (Wikimedia commons)
Kverndalen i Skien

Folkehelse
Men noe er i ferd med å skje. Grønnsakshagene er på vei inn igjen. Folk vil tilbake til jorda. Tilbake til maten. I Norge har vi vært forholdsvis tidlig ute, både med andelsgårder og urban dyrking i byene. I Oslo finnes blant annet organisasjonen Nabolagshager, som minner om det britiske prosjektet til Pam Warhurst Todmorden.
Nabolagshager anlegger blant annet frodige oaser på flere av byens hustak gjennom prosjektet Tak for maten. En annen misjon er å blåse nytt liv i byrom som sjelden blir brukt. Et av tiltakene som har fått mye oppmerksomhet er prosjektet Sjakkplassen i Vaterlandsparken. Parken, som ligger mellom Akerselva, Oslo Plaza og Spektrum, har tidligere blitt kalt Oslos farligste sted, et sted få ville oppholde seg særlig lenge. Sommeren 2015 skapte derfor Oslo kommune og Nabolagshager en grønn møteplass her, med benker og plantekasser. Og området som folk tidligere hadde hastet forbi, ble omskapt til et sted der det var hyggelig å oppholde seg.

Noe liknede er blitt gjort i Kverndalen i Skien. Store bygninger, øde betongflater og et belastet rusmiljø har ikke bidratt til hyggefølelsen her. Men nå har byrommet blitt frisket opp med møbler, plantekasser og en stor, felles kjøkkenhage som drives i samarbeid med Aarhus gård. Her kan alle komme og høste frukt, grønnsaker og urter. Hagen er midlertidig og vil bli stående helt til kommunens utbygging av Kverndalen er ferdig.

Urban dyrking og felles prosjekter fremmer ikke bare trivselen og det biologiske mangfoldet i byen. Det er også godt for folkehelsen. I USA har urban dyrking av mat i såkalte «food deserts» hatt en positiv effekt på innbyggerne. En matørken er et område, som regel bebodd av fattige innbyggere, som har dårlig tilgang på variert og sunn mat. Men når innbyggerne lærer å dyrke selv, får de både bedre tilgang på grønnsaker og økt kunnskap om mat og jordbruk. Selvbergingen opplever i det store og det hele en skikkelig renessanse. Til og med Det hvite hus fikk sin egen grønnsakshage, under ledelse av tidligere førstedame Michelle Obama, i 2009.

Åpent og inkluderende
Så hvordan har folkehagen på Bakken påvirket miljøet her? Ganske mye, skal vi tro grunnleggerne.
-Naboene snakker sammen på en annen måte. Og det er flere som vi har blitt kjent med gjennom Folkehagen som vi aldri har pratet med tidligere, forteller Tone og Knut.
Selvsagt vil det alltid være motstand. Noen vil alltid mene at hver og en bør holde seg hjemme i sin egen hage. Fellesskapet er ikke for alle. Men overvekten av tilbakemeldinger har vært positive.

Globen er ferdig og skal straks innvies. Noe av det siste som har kommet på plass er døra. Men den er bare der for å holde varmen inne, ikke besøkende ute. Alle som vil kan komme innom, når som helst, og høste av det som er modent. Hærverk har også stort sett vært fraværende, det eneste som kan minne om pøbelstreker er noen umodne poteter som ble dratt for tidlig opp av jorda i fjor sommer.
Inne i globen er det fint og stille, et forsiktig regn tapper lett mot det lyse taket. I store kasser langs veggene vokser det høye, rosa blomster, som strekker seg håpefullt opp mot lyset og varmen. Noen centimeter fra hodet mitt stiger en liten blomsterflue langsomt opp, som et lydløst lite gult og svart helikopter. Noen nysgjerrige forbipasserende stikker hodet inn.  – Er det bare å komme og plukke her, eller, spør de.  – Ja, det må dere bare gjøre. Alt her er felles, svarer Tone.  – Så fint, da kommer vi innom en dag. Bra tiltak, forresten!

Kilder:

https://en.wikipedia.org/wiki/Community_gardening

https://www.zoomoutmycology.com/blog/repeating-history-urban-farming-in-america-is-back-and-here-to-stay

https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/hus-og-hjem/1704-kosthold-og-ernering-under-okkupasjonen.html

Lær mer:

https://www.facebook.com/pg/spirendeoslo/about/?ref=page_internal

https://www.dagsavisen.no/innenriks/mat-og-jord-der-du-bor-1.355465

https://www.nettavisen.no/nyheter/her-lop-folk-forbi—na-er-det-blitt-en-liten-oase/3423132985.html

https://www.skien.kommune.no/aktuelt/planter-benker-og-kjokkenhage-i-kverndalen/


Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *